Den 17.juli 2013 døde mamma,ætter et kort sykeleie. 

Mamma var,før ho fikk hjerneblødning i år 2000,og enda ætter det,en ivrig laksefesker. 

Laks fikk ho mange av,og som oftest hadde dæm god størrelse:) Hær e nån bilda som pappa har scanna til mæ,som æ lægge ut hær på sida.

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

 

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

 

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

 

Du kan læse mer om storfeskarstatuetten hær :)

 

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

Mamma og pappa va bestandig flink til å få oss ungan ut på tura,da vi va små også :)

På bildet står det: Fullbefarne skiløpera.Jeg husker den dag i dag at Ann-Helen hang etter Bingo ned en bratt bakke og hunden sprang det den var god for,enda jaget ho på den for å få enda mere fart.Da hadde vi vært på Flogvannet,men ei mil på ski var ingenting for sånne tøffinger.Jeg tenker med gru på da Stig var med til Oksevannet,en tur på nærmere 2 mil fra Kiberg.Det var i februar.Men da jeg så at hunden begynte å trå vekselsvis med fotan på grunn av kulde og var blå i ansiktet forstod jeg alvoret i situasjonen og startet på hjemturen umiddelbart.

 

 

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~