(Januar 04)

Han va både liten og litt småforpjuska da han kom,det e tross alt en bette vei mellom oss og dyrehandleren i Vadsø,men ætterhvert har han tødd godt opp,og ikke minst funnet ut at mat..det e jaggu litt godt det!:))Navnet "Lille-Lynet" kom egentlig som en selvfølge ætterhvert,for han har til tider lynets hastighet når det e nokka han absolutt ikke vil gå glipp av*hihi*

Han e begynt å bli litt større og bredere*host*,og e i grunnen en overraskanes liten kar å ha i hus.Når det e stille om kveldan,mannen min e på drosjevakt og Erlend-Andrei har lagt sæ for natta,ja-da kose vi oss med en liten godbit(agurk og gulrot e det bæste han får)og ser på tv.Vet ikke om sånne småtassa som det hær har nån yndlignsprogram,men iallefall når vi ser på "Familien Bundy" starte han reine orkesteret i buret sitt.Sætt sæ på stammen sin,og "syng" til "Love and marriage,love and marriage,goes together like horse and carriage.."*hihi* Trudde det va en tilfeldighet første gangen,men det skjer hver eneste gang!!:))

Han e en sosial liten skapning,og innimellom e det godt å få kose litt på armen.:)

Han kurre som ei dua når han kose sæ:))

Natt til 23.11-08 

Nu sitt æ hær,ganske så tårevåt,for dagen i dag har vært alt ainna enn ænkel.Den lille godmodige skapninga vi har vært så heldig å ha i hus de siste 5 åran,blei syk,og i natt i halvto tida ga han slæpp på livet.Den siste uka har han vært alt ainna enn det Lille-Lynet vi kjenn han som,han har stort sett bare ligget på fanget mitt og sovet,og uansett ka vi har frista med,så har han ikke ville ha det.Eneste trøsta e at han har hatt et godt og ganske langt liv,har opplevd å få en frue og 4 små:) Nu e det Frøken Esmeralda vi må ta oss litt ekstra av,for plutselig e ho aleina i det store buret.

14.oktober-09

Da æ kom hjæm fra jobb i ættermiddag,blei æ ikke møtt av den vanlige plystringa fra Frøken Esmeralda.Æ skjønte fort koffor,da æ gikk bort til buret for å snakke med ho.Ho lå på sida,og æ fikk kosa litt med ho,før ho sovna inn.Ho va i fin vigør i går,skjønt matlysta ikke va som det vi va vant til.Fryktelig trist at ho e borte,men vi trøste oss med at ho fikk 5 og et halvt gode år,i lag med oss.Det som har forbausa oss stort i det siste året,e at ho har sett ut til å ha det fint aleina;vi va jo længe redd for at ho skulle sørge sæ til døde da Lille-Lynet døde. Nu e en epoke over for våres del.Vi vil jo ikke få nurkan våres tilbake,om vi tar nye marsvin.

Det e rart at sånne små kryp kan skape sånne store tom-rom...

Da vi fikk "Lille-Lynet",fikk vi også ei bok om marsvin og ka dæm skal ha,korsen dæm e i lynne og med en masse flott informasjon som det e godt å vite om de hær små nurkan.Bla.må æ sjekke at tennene hans e ok,at næglan ikke blir for lang,gi han C-vitamintilskudd osv.osv.I den boka står det også kor gammel du kan forvente dæ at et friskt dyr blir,og at det lureste man kan gjøre,e å skaffe den en partner..Klart det kan bli stusselig å være sånn helt aleina i huset,det e jo godt å kunne dele livet sitt med nån,for alle og enhver i grunnen,så ætter å ha tænkt nøye og væll gjennom også den saken,bestemte vi oss.Vi skaffer en liten frøken!:))Så,den 12.juni sætta vi næsen våres innover til Vadsø,med det for  øyet,å finne en liten livsledsager til gromgutten våres.Vi va vældig spent,ikke bare på om vi ville finne ei,men også på korsen den innbarka ungkaren ville motta ei søt lite frøken i buret sitt.Heldigvis har vi 2 bur,så vi valgte til å begynne med å følge rådet fra boka,næmlig la dæm "hilse" på hverandre snute mot snute fra hvert sitt bur.Joda,det gikk fint det.Lille-Lynet orka knapt nok å ofre den nye innboeren et blikk,han hadde jo fersk gulrot må vite..*ler* Ætterhvert begynte han visst å skjønne at det va nokka på gang,for han kom oftere og oftere bort til buret og satt og liksom studerte litt..Vi fant ut at det kanskje ikke va så dumt å få litt fortgang i det hele,så vi åpna bægge lukan på buran.."Svupp!"sa det,og han va over i det andre buret og hilste skikkelig på frøkna si:)Det hele har gått over all forventing,og nu kose dæm sæ sammen i det store buret bægge to.Stor plass e næmlig også litt viktig,iallefall når man e 2;)

Den lille frøkna våres kan nok virke litt beskjeden innimellom,men ser ut til å ha slått sæ godt til ro.

Ho har fått det klinganese navnet "Frøken Esmeralda" :))

"Frøken Esmeralda" e av typen "Hollender",trur æ iallefall.Ho e ei meget kosat lita skapning.Har allerde kosa masse i arman våres,og virke i det hele tatt veldig trygg og tillitsfull:))

Sovehus e nokka marsvinan har behov for.Vi tar det vanligvis ut på dagtid,men har valgt å ha det inne litt nu i startfasen,sånn at Frøken Esmeralda kan få litt ro fra en overivrig frier..;))

Nu gjenstår det da bare å se om dæm kommer til å leve godt og vel forlikt,og om vi kan rægne med å bli "bæsteforeldre" før vi vet ordet av det..:)

Hvis du vil læse mer om marsvin anbefales den boka vi har,eller du kan ta en titt hos Titania og hos NMK